wordify
bokmålsordboka
gro
VERB
Norrønt gróa
Vokse fram fra frø, frukt eller knoll, spire
Frøet, kornet gror
Vokse fram, utvikle seg
Gro opp, fram
Skjegget gror godt
Gresset gror
Også i overført betydning:
Gro ned i skitt
Hagen er grodd til
Nye miljøbevegelser gror fram
Gro fast
I overført betydning: slå seg til (på et sted)
Gro igjen/til
Vokse til (med gress)
Om sår: leges, heles
grobian
SUBSTANTIV
Fra tysk latinisering av grob ‘grov’, trolig med tilknytning til navnet Jan; jamfør dumrian
Grov, ubehøvlet fyr, råtamp
groblad
SUBSTANTIV
Flerårig ugressplante i kjempefamilien (som ble brukt til å lege sår), Plantago major
kimblad
grobunn, grobotn
SUBSTANTIV
vekstvilkår, vekstmulighet
Uttalelsen gav grobunn for spekulasjoner
Det var ingen grobunn for bevegelsen her i landet
Finne grobunn for ideene sine
nynorskordboka
gro
SUBSTANTIV
Jamfør svensk groda;
padde
gro
VERB
Norrønt gróa
Byrje å vekse (frå frø, frukt, knoll), spire, renne
Frøet, kornet, potetene gror
vekse
Graset, skjegget gror (godt)
I overført tyding:
Det gror (godt) i rørsla for tida
Det gror opp el. fram nye lag rundt ikring
Gro att/til
Vekse til (med gras, skog), tetne (med skit)
Gro fast
Særl overf: slå seg til (på ein stad)
Om sår: lækjast, heilne
Såret har ikkje grodd enno
grobian
SUBSTANTIV
Tysk skjemtande latinisering av grob ‘grov’, truleg med tilknyting til namnet Jan
Grov person, råtamp
groblad
SUBSTANTIV
(ugras)plante av kjempefamilien, mellom anna brukt til å lækje sår med; Plantago major; jamfør grorblad