wordify
bokmålsordboka
spire
SUBSTANTIV
Norrønt spíra ‘stilk, rør, spire, lite tre’
Tømmerstokk som er egnet til mast eller rundholt; grov rundlast av gran; bærebjelke
Første skudd, begynnelse (til vekst, utvikling)
Kornspire, gress-spire
Bære i seg spiren til noe
Dette var spiren til en eventyrlig utvikling
pode
En håpefull spire
Person som står ved begynnelsen av sin utdanning eller løpebane
En lærerspire, forbryterspire
spire
VERB
Begynne å gro, skyte, vokse fram
Kornet spirer
Det spirer og gror
spirea
SUBSTANTIV
Prydbusk av slekta Spirea i rosefamilien
spireevne
SUBSTANTIV
Evne til å spire hos såkorn og såfrø (angitt i spireprosent)
nynorskordboka
spire
SUBSTANTIV
Norrønt spíra ‘stilk, tynt tre’
Det som veks opp når noko spirer; brodd, groe
Grasspire
Kornspire
Dei første spirene om våren
Byrjing (til vekst, utvikling)
Ei spire til nytt liv
Ei spire til større innsats
pode
Ei håpefull spire
Person som står ved byrjinga av gjerninga si
Forbrytarspire
Gran eller furu som kan nyttast til mast eller del av ein rigg; grovt rundtømmer av gran
Lang, grann stamme av eit ungt tre
berebjelke
spire
VERB
Av spire
Byrje å gro, skyte, vekse fram; brydde
Graset, kornet spirer
Det spirer og gror
spirea
SUBSTANTIV
Prydbusk av slekta Spirea i rosefamilien
spireevne
SUBSTANTIV
Evne til å spire hos såkorn og såfrø (oppgjeven i spireprosent)