wordify
bokmålsordboka
groe
SUBSTANTIV
Norrønt gróði
Spire, brodd, særlig på korn og poteter
Plukke groene av potetene
Kim, embryo i frøet
plankton
Om våren er det mye groe i sjøen
groevne
SUBSTANTIV
Evne til å gro
nynorskordboka
groe
SUBSTANTIV
Norrønt gróði; av gro
Kime, embryo i frøet; byrjing på plante når frø eller liknande gror; brodd, spire
Potetgroe
Byrjande voksterliv om våren (på land eller i sjøen)
groeemne
SUBSTANTIV
kim
groevne
SUBSTANTIV
Evne (hos plante, kime) til å gro; spireevne
groen
ADJEKTIV
Som har grodd
Groe korn