wordify
bokmålsordboka
vål
SUBSTANTIV
Av våle
skrik, vræl
våle
VERB
Norrønt vála ‘jamre seg’
skrike, vræle
Våle og rope
val
SUBSTANTIV
Norrønt vaðill ‘vadested, grunt sted’
Vik, bukt med grunt vann
val
SUBSTANTIV
Norrønt valr ‘de falne’
Om eldre forhold eller i overført betydning: slagmark, valplass
Stupe på valen
nynorskordboka
vål
SUBSTANTIV
Det å våle
vålar
vål
SUBSTANTIV
Av våle
Einskilt vålande skrik
vål
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med velte
dunge, haug, hop
Samling av (brende) røter, stammer og kvister i utmark
vålar
SUBSTANTIV
Person som er fæl til å våle