wordify
bokmålsordboka
vis
SUBSTANTIV
Norrønt vís i sammensetning, beslektet med I vise og vite
måte; bruk, skikk
På nordlendingers vis
Det kan ikke fortsette på dette viset
Nå, på det viset
Han er snill på sitt vis
På sett og vis (se sett)
vis
ADJEKTIV
Norrønt víss; beslektet med vite
Svært klok, klarsynt
De vise menn fra Østerland
En vis mann har sagt at …
Som substantiv:
En dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare
visdomsord
SUBSTANTIV
visdom
SUBSTANTIV
Av vis
Det å være vis, klokskap
Gå fram i alder og visdom
Dømme i saken med stor visdom
Ofte ironisk:
I sin visdom har regjeringen fastsatt dette
nynorskordboka
visar
SUBSTANTIV
Av vise
Pil, nål eller liknande som syner tid, vekt, retning o a
Retningsvisar
Vegvisar
Visarane på klokka
Visaren stogga på 75 kg
visargut
SUBSTANTIV
ærendsgut; ungt bod
visarjente
SUBSTANTIV
visarur
SUBSTANTIV
Av ur
(armbands)ur med visarar, til skilnad frå sifferur