wordify
bokmålsordboka
vesen
SUBSTANTIV
Fra lavtysk av wesen ‘være’
væremåte; natur
Ha et vinnende vesen
Gjøre vesen av
Tillegge noe (for) stor betydning, lage (for) mye oppstuss omkring noe
egenart
I sitt innerste vesen
skapning
Overnaturlige vesener
Levende vesener
kryp
Ynkelige, små vesener
Etat, stell
Brannvesen, vegvesen
vesensforskjell
SUBSTANTIV
Dyptgående, fundamental forskjell
En vesensforskjell mellom de to forslagene
vesentlighet
SUBSTANTIV
vesensforskjellig
ADJEKTIV
Helt ulik
nynorskordboka
vesen
SUBSTANTIV
Frå lågtysk av infinitiv wesen ‘vere’
natur; veremåte
Ha eit vinnande vesen
eigenart
I sitt inste vesen
skapning
Levande vesen
Overnaturlege vesen
kryp
Ynkelege, små vesen
oppstyr, ståk
Gjere vesen av
òg: bry seg (for mykje) med, leggje (for stor) vekt på (noko)
vesenseinskap
SUBSTANTIV
vesensfellesskap
SUBSTANTIV
vesensskilnad
SUBSTANTIV
Grunnleggjande skilnad
Det er ein vesensskilnad mellom dei to framlegga