wordify
bokmålsordboka
være
SUBSTANTIV
Av være
eksistens
Et være eller ikke være for norsk jordbruk
være
VERB
Norrønt viðra; av vær
Snuse, få teften av
Elgen været mot vinden
Hunden været viltet
I overført betydning: ane, forutse
Være sensasjon
være
VERB
Norrønt vera
Selvstendig verb i betydning 1–6
finnes, eksistere
Forrige uke
I uka som var
Det var en gang en konge
Slik er sammenhengen
Det er dét som er
Er død
Han er ikke mer
Det er ikke mer
bo
Oppholde seg
Bli værende lenge et sted
Være ute et øyeblikk
Jeg er straks tilbake
Være sammen (om noe)
Er kommet
Sommeren er over oss
Hun er fra Førde
Forfulgte; også: kom etterpå
Sersjanten var stadig etter nummer 87
Hvilken side i boka er du på?
Jeg skal være der hele dagen
Være i utlandet
Et sted å være
ligge, utstå
Har noe for seg
Det er noe i det
Det får heller være
La en være i fred
Det kan være til i morgen
Forholde seg
Være godt for
Hva skal slikt være til?
Møtet er over
Forstår du?
Er du med?
Være med på noe
Være imot et forslag
Være for en sak
Være fra seg av sinne
Det er som jeg sier
La så være
En god måte å være på
Hvordan er det med deg?
Ville si, bety
Det er (fork. d.e.)
Vite hva arbeid er
Om identitet:
To og to er fire
NN er vinneren
Ha visse egenskaper som tillegges den eller det et foranstilt og senere gjentatt ord betegner, og som en må ta hensyn til
Fjelluft er nå fjelluft, da
Krig er krig
En mann er en mann, og et ord er et ord
Noen andre uttrykk:
Være (nær) ved å miste motet
Være ute for et uhell
Være om seg
Moden
Tiden er inne
Forhenget er fra
Strømmen er av, på
Genseren var av ull
Uselvstendig verb, kopula:
Se god
Vær så god
Vær så snill
Være frisk, syk, glad, heldig
Være flere om noe
Være lærer, flyger, barn, voksen
I utbrytningssetninger:
Det er i morgen de kommer
Hva er det som står på?
Det var du som sa det
Hjelpeverb i perfektum aktiv ved bevegelsesverb og overgangsverb (ved siden av ha):
Han er blitt syk
Hun er forsvunnet, gått, sluttet
Hjelpeverb i passiv:
Hun er sett, tatt
væreier
SUBSTANTIV
Av vær
Person som eier grunn i et fiskevær
nynorskordboka
vere
SUBSTANTIV
Av vere
eksistens; liv
Eit vere eller ikkje vere
Avgjerande sak, liv eller død
vere
SUBSTANTIV
Samanheng med vorte
åme av brems
Knort i huda av vere
vere
SUBSTANTIV
Norrønt vera; av vere
Det å vere på ein stad; være; tilhald, stogg; tilvære
Det vart ei lang vere
Merke etter tilhald
Sjå vere etter bjørn
vêre, vere
VERB
Norrønt viðra; av vêr
Snuse, få teven av
Elgen vera mot vinden
Hunden vera viltet
I overført tyding: ane
Vêre sensasjon