bokmålsordboka
bo
SUBSTANTIV
Av lavtysk behof; samme opprinnelse som behov
SUBSTANTIV
Norrønt bú
Betegnelse for eiendom, rettigheter og forpliktelser som rettslig hører sammen
Gjøre opp et bo
Skifte boet
Sitte i uskiftet bo
(foreløpig) overta arven etter ektefelle uten å skifte med livsarvingene
Sette bo
Skaffe seg et hjem
Bosette seg
Unge som ikke har råd til å sette bo sentralt i byen
Som etterledd i ord som:
VERB
Jamfør dansk bo, norrønt búa
Ha hjemmet sitt (på et sted); ha fast tilhold; holde til
Hvor bor du?
Bo på hybel
Bo i utlandet
Bo sammen med noen
Bo hos kjente
Bo godt i ferien
Bygge og bo
Bosette seg
Holde til
Her ved havet vil de bygge og bo
Finnes (i en person); skjule seg
Ingen forstod hva som bodde i henne
SUBSTANTIV
Fra latin ‘slange’
Slekt av kvelerslange i familien Boidae
Lang, løs krage av pels eller fjær
En diva med boa og paljetter
nynorskordboka
bo
SUBSTANTIV
Av lågtysk behof; same opphav som behov
boa
SUBSTANTIV
Frå latin ‘slange’
Slekt av kvelarslange i familien Boidae
Lang, laus krage av pels eller fjører
Ei diva med boa og paljettar
boar
SUBSTANTIV
Frå nederlandsk ‘bonde’
Sørafrikanar som stammar frå dei nederlandske kolonistane på 1600- og 1700-talet; jamfør afrikandar
boardingkort
SUBSTANTIV
Etter engelsk boarding card