bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av lavtysk behof, etterleddet beslektet med norrønt hóf ‘måte, mål’
Det å trenge noe som kan oppheve en fysiologisk, psykologisk eller praktisk mangeltilstand; trang
Fysiske behov
Få tilfredsstilt et behov
Møte et behov
Få støtte etter behov
Reklamen skaper ofte kunstige behov
Ha behov for ro
Det er økende behov for folk med teknisk utdanning
Behovet for skipsutstyr vil øke
SUBSTANTIV
analyse av kunders eller brukeres behov for en vare eller tjeneste
Helsetjenestene er et resultat av systematiske behovsanalyser
SUBSTANTIV
Det å behovsprøve
Alderspensjon uten behovsprøving
behovstilfredsstillelse
SUBSTANTIV
Ha trang til øyeblikkelig behovstilfredsstillelse
nynorskordboka
behov
SUBSTANTIV
Av lågtysk behof, etterleddet samanheng med norrønt hóf ‘måte, mål’
Det å trenge noko som kan oppheve ein fysiologisk, psykologisk eller praktisk mangeltilstand; trong
Ha behov for noko
Dekkje eit behov
Elevar med særskilde behov
Tilfredsstille dei grunnleggjande behova
Ei tid med skrikande behov for arbeidskraft
Behovet for nye tekniske løysingar
behovsprøving
SUBSTANTIV
Det å behovsprøve
Alderspensjon utan behovsprøving
behovstilfredsstilling
SUBSTANTIV
tilfredsstilling av behov
Ha problem med å utsetje behovstilfredsstillinga
behovsanalyse
SUBSTANTIV
analyse av kva behov kundar eller brukarar har for ei vare eller ei teneste
Ein grundig behovsanalyse av utdanning av lærarar