wordify
bokmålsordboka
eksistens
SUBSTANTIV
Av latin existentia
Det å finnes eller være til; jamfør eksistere
En viktig forutsetning for eksistensen av alt organisk liv
Vurdere bedriftens framtidige eksistens
tilværelse, livsvilkår
Kjempe for eksistensen
Sikre seg en trygg eksistens
En eksistens i frihet og fellesskap med andre
Særlig i flertall: person av en viss type
En gjeng slitne eksistenser
De hjemløse eksistensene
eksistensberettigelse
SUBSTANTIV
Rett til å finnes, være til eller forekomme; eksistensrett; jamfør eksistens
Saken var et viktig element i partiets eksistensberettigelse
eksistensfilosof
SUBSTANTIV
filosof innenfor eksistensfilosofi
eksistensgrunnlag
SUBSTANTIV
grunnlag for levemåte, virksomhet og lignende
Ta fra noen eksistensgrunnlaget
Tørken truer menneskenes eksistensgrunnlag
nynorskordboka
eksistens
SUBSTANTIV
Av latin existentia
Det å finnast eller vere til; jamfør eksistere
Føresetnaden for menneskeleg eksistens
Det såg dårleg ut for den vidare eksistensen til skulen
tilvære, livsvilkår
Kjempe for eksistensen
Sikre seg ein trygg eksistens
Særleg i fleirtal: person av ein viss type
Forvirra og einsame eksistensar
Tvilsame eksistensar
eksistensfilosofi
SUBSTANTIV
Filosofisk retning som tek utgangspunkt i eksistens til det enkelte mennesket, og som legg vekt på ansvaret og angsten knytt til menneskeleg fri vilje; eksistensialisme
eksistensgrunnlag
SUBSTANTIV
grunnlag for levemåte, verksemd og liknande
Dei mista heile eksistensgrunnlaget til selskapet
Utbygginga går ut over eksistensgrunnlaget til urfolka i området
eksistensialisme
SUBSTANTIV
Frå fransk
Filosofisk og litterær retning som legg vekt på at mennesket har fri vilje, og at det sjølv har det fulle ansvaret for handlingane sine