Eksistensberettigelse refererer til retten til å eksistere, å være til stede eller å ha grunnlag for sin tilstedeværelse. Det kan også brukes til å indikere rett til å være anerkjent eller akseptert, spesielt i sammenheng med menneskelige eller sosiale rettigheter. Uttrykket kan være knyttet til individuelle eller kollektive vesener, grupper, organisasjoner eller samfunn. En persons eller en gruppes eksistensberettigelse kan ofte være et spørsmål om anerkjennelse av deres verdi, rettigheter eller betydning.

Eksempler på bruk av "eksistensberettigelse" i setninger:
1. Det er viktig å anerkjenne alle menneskers grunnleggende eksistensberettigelse uavhengig av deres bakgrunn.
2. I en konkurransedrevet verden må små bedrifter stadig bevise sin eksistensberettigelse for å overleve.
3. Denne organisasjonens eksistensberettigelse er basert på dens evne til å levere effektive tjenester til samfunnet.
4. Diskusjonen om dyrs eksistensberettigelse fokuserer på deres rett til et verdig liv uten lidelse.
5. Å føre en dialog om minoritetsgruppers eksistensberettigelse kan bidra til å skape et mer inkluderende samfunn.