wordify
bokmålsordboka
vender
SUBSTANTIV
Apparat til å vende eller skifte noe med
Høyvender, strømvender
vender
SUBSTANTIV
Norrønt vindr, vendr, latin flertall Venedi, opphavlig navn på et illyrisk folkeslag
Person av et vestslavisk folk som i middelalderen bodde langs østersjøkysten av Tyskland
vendereis
SUBSTANTIV
Av vende
I uttrykket
Ekspedisjonen måtte gjøre vendereis
Gjøre vendereis (dra tilbake, snu uten å ha nådd fram)
vende
SUBSTANTIV
Tur fram og tilbake, vending
Gjøre en vende til byen
gang, vending
Få med alt utstyret i én vende
nynorskordboka
vender
SUBSTANTIV
Norrønt vindr, vendr, latin fleirtal Venedi, opphavleg namn på eit illyrisk folkeslag
Person av eit vestslavisk folk som i mellomalderen budde langs austersjøkysten av Tyskland
vendereis, vendereise
SUBSTANTIV
Av vende
vend
SUBSTANTIV
Av vende
vende, vending
Bere alt utstyret i ei vend
snunad, omskifte
Ei vend i krigen
(melodi til ei) verslinje
Eg kan berre første venda
skikk, greie, orden
Få vend på noko
Skrålinje i vove tøy
Rettside på vove tøy