wordify
bokmålsordboka
veit
SUBSTANTIV
Norrønt veit; av veite
grøft
Grave en veit langs veien for å lede unna vannet
Smal gate, smug
Veitene i Trondheim
veite
VERB
Norrønt veita
Lage veit, grøfte; lede (vann) i grøft eller renne
Veite vekk vannet
Veite dypere
nynorskordboka
veit, veiter
SUBSTANTIV
Samanheng med veitt
Sauelus, kulus
veit, veite
SUBSTANTIV
Norrønt veit, veita; av veite
renne, grøft
Grave ei veit langs vegen for å leie unna vatnet
På havbotnen:
Setje lina i ei veit
for i tre fòr stein
Ei veit i stokken
Smal gate, smau, strete
Veitene i Trondheim
veite
VERB
Norrønt veita, kausativ til vita ‘vende i ei viss lei’
Leie bort (vatn), grøfte
Veite ut, vekk vatn
Veite vatnet frå vegen
Veite ut
Gjere (jorda) tørr(are) med grøfting