wordify
bokmålsordboka
grøft
SUBSTANTIV
Norrønt grǫftr; beslektet med grave
Gravd (åpen eller gjenfylt) renne i jorda til å lede bort vann eller legge ned rør, kabler eller lignende
Grave grøfter
En åpen grøft
I grøfta
Utfor veien
Bilen kjørte i grøfta
Inn i en destruktiv tilstand
Kjøre forretningen i grøfta
Hindre at økonomien havner i grøfta
grøftegraver
SUBSTANTIV
Person som arbeider med å grave grøft
(liten) gravemaskin
grøftekant
SUBSTANTIV
(gresskledd) kant eller grøft langs en vei
Gå tett inntil grøftekanten
grøftelys
SUBSTANTIV
Ekstralys på kjøretøy til å lyse opp grøftekant
nynorskordboka
grøft
SUBSTANTIV
Norrønt grǫptr; samanheng med grave
Graven (open eller attfylt) renne i jorda til å leie bort vatn eller leggje ned røyr, kablar eller liknande
Grave ei grøft
Ei open grøft
I grøfta
Utfor vegen
Bilen køyrde i grøfta
Inn i ein destruktiv tilstand
Køyre forretninga i grøfta
Prosjektet enda i grøfta
grøftegravar
SUBSTANTIV
Person som arbeider med å grave grøft
(liten) gravemaskin
grøftekant
SUBSTANTIV
(graskledd) kant eller grøft langs ein veg
Sjå hestehov i grøftekanten
grøftelys, grøfteljos
SUBSTANTIV
Ekstralys på køyretøy til å lyse opp grøftekant