wordify
bokmålsordboka
veit
SUBSTANTIV
Norrønt veit; av veite
grøft
Grave en veit langs veien for å lede unna vannet
Smal gate, smug
Veitene i Trondheim
veitavle, vegtavle
SUBSTANTIV
Orienteringstavle om veinettet i et område
veitistel, vegtistel
SUBSTANTIV
Toårig ugress med grov stengel, mange grener og blad med lange kvasse torner, Cirsium vulgare
veitrasé, veitrase, vegtrasé, vegtrase
SUBSTANTIV
nynorskordboka
veit, veite
SUBSTANTIV
Norrønt veit, veita; av veite
renne, grøft
Grave ei veit langs vegen for å leie unna vatnet
På havbotnen:
Setje lina i ei veit
for i tre fòr stein
Ei veit i stokken
Smal gate, smau, strete
Veitene i Trondheim
veit, veiter
SUBSTANTIV
Samanheng med veitt
Sauelus, kulus
veitefyll
SUBSTANTIV
Stein til å fylle i grøfter
Oppgraven jord frå ei grøft