wordify
bokmålsordboka
vei, veg
SUBSTANTIV
Norrønt vegr
(bearbeidet) smal strekning i terrenget for ferdsel
Utbedre veien
Stikke ut, anlegge ny vei
Veien mellom Fagernes og Lærdal
Trafikkert vei
Privat, offentlig vei
Hullet vei
Asfaltert vei
kjørebane
Gå ute i veien
Gå ut i veien
I sammensetninger om kanaler i kroppen:
Fordøyelsesveiene, luftveiene
Sisteledd i ord som:
gangvei, gangveg, grusvei, grusveg, gårdsvei, gardsveg, gardsvei, gårdsveg, helårsvei, heilårsveg, heilårsvei, helårsveg, motorvei, motorveg, riksvei, riksveg, turvei, turveg
Ofte i overført betydning: bevegelse, gang (mot et mål)
Ha bare tida og veien (se tid)
Hun er tre måneder på vei (gravid i tredje måned)
Være på vei inn i, ut av politikken
Være langt på vei enige
Hva er i veien? (hva står på?)
Legge hindringer i veien (lage hindringer)
Oppleve noe på veien hjem
Være på vei til skolen
Gå sin vei
Gå vekk, bort
Gjøre vei i vellinga
Få tingene unna, rydde kraftig opp i noe
Legge i vei
Dra av sted
Rydde av veien
Fjerne, ta livet av
Gå i veien
Være til hinder
Ta på vei for
Bli sint, fare opp (for noe)
Komme til veis ende
Nå sluttpunktet i en utvikling, bli ferdig med noe
Skaffe til veie
Få tak i
Sisteledd i ord som:
hjemvei, heimveg, heimvei, hjemveg, skolevei, skoleveg
retning, lei
Prøve nye veier i undervisningen
Gå veien om departementet med en sak
Finne veien til fred
En gate med trafikk begge veier, bare én vei
Gå sine egne veier
Være selvstendig, egensindig
Ikke gå av veien for
Ikke ha motforestillinger mot (for eksempel å stjele)
Ikke være av veien
Være bra, ikke feil, ha noe for for seg
Litt sunt folkevett er ikke av veien
strekning
Den korteste veien mellom to punkter er den rette linjen
Ha lang vei til skolen
Rom, plass for passasje
Av vei(en)!
Bane seg vei gjennom folkemengden
Stå i veien for
Hindre (noen) i å komme fram
Ikke komme noen vei
Ikke ha framgang
måte
Klesvei, matvei
Ad lovlig vei
veiavgift, vegavgift
SUBSTANTIV
Avgift til staten for bruk av veier, regnet inn i bensinprisen
veibane, vegbane
SUBSTANTIV
Av bane (I,1)
Kjørebane, fortau og skulder, veibredde
veibredde, vegbredde
SUBSTANTIV
nynorskordboka
veidar
SUBSTANTIV
veidemann
veide
SUBSTANTIV
Norrønt veiði, veiðr
jakt, veiding
veivtapp
SUBSTANTIV
Lagertapp på veiva som hovudet på veivstonga grip om
veidebu
SUBSTANTIV
Jaktbu