wordify
bokmålsordboka
jakt
SUBSTANTIV
Av lavtysk jacht eller lånt på nytt fra tysk Jagd; se jage
Det å oppspore og felle dyr
Jakt og fiske
Gå på jakt
Drive jakt på rein
Komme hjem etter endt jakt
jakttid
Jakta begynner 10. september
Det å prøve å finne eller få tak i noe eller noen
Politiet tok opp jakta på tyvene
Være på jakt etter hybel
På jakt etter ære og berømmelse
jakt
SUBSTANTIV
Fra nederlandsk , av jachtschip ‘hurtig seiler’; beslektet med jage
Enmastet, plattgattet seilskute med plattgatta og ofte gaffelrigg
jaktfalk
SUBSTANTIV
Av jakt
Fugl i falkefamilie med lys grå overside, hvit strupe og gråhvit underside med mørkebrune flekker; Falco rusticolus
jaktfelt
SUBSTANTIV
felt der det kan drives jakt
Leie ut et jaktfelt
nynorskordboka
jakt
SUBSTANTIV
Frå nederlandsk , av jachtschip ‘snøggseglande fartøy’; samanheng med jage
Einmasta, plattgatta seglskute med gaffelrigg og ofte skværsegl
jakt
SUBSTANTIV
Av lågtysk jacht eller lånt på nytt frå tysk Jagd; sjå jage
Oppsporing og forfølging av dyr for å felle det; veiding
Gå på jakt
Vere på jakt
Drive jakt på rein
jakttid
Jakta byrjar 25. august
Det å prøve å finne eller få tak i noko eller nokon
Politiet tok opp jakta på tjuvane
Vere på jakt etter hybel
jaktar
SUBSTANTIV
jeger
jaktbikkje
SUBSTANTIV
jakthund