wordify
bokmålsordboka
jeger
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; jamfør jage
Person som driver jakt
Han er ivrig jeger og fisker
Som etterledd i ord som:
storviltjeger
Dyr som jager andre dyr; rovdyr
Jerven er en slu og var jeger
Brukt som etterledd i sammensetninger: person som vil oppnå eller få tak i noe
I ord som:
autografjeger, skjørtejeger
Infanterist eller kavalerist med spesiell opplæring i skyting, rekognosering og lignende
jegerhest
SUBSTANTIV
Hest som brukes av jeger
jegerkorps
SUBSTANTIV
korps av jeger
jegertrap
SUBSTANTIV
trapskyting
nynorskordboka
jeger
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; jamfør jage
Person som driv jakt
Han er ivrig jeger og fiskar
Som etterledd i ord som:
pelsjeger
Dyr som jagar eit anna dyr; rovdyr
Leoparden er ein listig jeger
Brukt som etterledd i samansetningar: person som vil oppnå eller få tak i noko
I ord som:
lykkejeger, lukkejeger, skjørtejeger
Infanterist med særskild opplæring i skyting, rekognosering, vakthald og liknande
jegerhest
SUBSTANTIV
Hest nytta av ridande jeger
jegerkorps
SUBSTANTIV
korps av jeger
jegerrifle
SUBSTANTIV
(flintelås)rifle til bruk for jeger med stutt, kraftig (mangekanta) pipe (og ofte utstyrt med lang (hirsjfenger)bajonett)