wordify
bokmålsordboka
korps
SUBSTANTIV
Fra fransk, av latin corpus ‘kropp’, egentlig ‘helhet’
Militæravdeling med spesielle oppgaver
Hærens våpentekniske korps
Gruppe personer, mannskap med felles arbeidsoppgaver
Brannkorps, diplomatkorps, politikorps, tellekorps
janitsjarorkester
Musikk-korps
korpsånd
SUBSTANTIV
Etter fransk
Fellesskapsfølelse i korps
korpsdrill
SUBSTANTIV
drill i musikkorps
nynorskordboka
korps
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin; sjå korpus
Militær avdeling med særskild oppgåve
Sjømilitære korps
ì samansetningar som:
armekorps, armékorps
Gruppe personar, mannskap med sams arbeidsoppgåver
korpsånd
SUBSTANTIV
Etter fransk
Samkjensle i eit korps