wordify
bokmålsordboka
drill
SUBSTANTIV
Fra engelsk ‘smal fure’
Smal, opphøyd jordstripe til å så eller plante i
Gå til ordforklaring for "drill"
drill
SUBSTANTIV
Håndholdt redskap til boring av mindre hull; drillbor
Elektrisk drill
Bore hull i veggen med drillen
Gå til ordforklaring for "drill"
drill
SUBSTANTIV
I nyere betydning fra engelsk, opprinnelig fra nederlandsk; samme opprinnelse som drill
Mekanisk innøving av fast teknikk, kunnskap eller rutine; terp, pugg
Drill i grammatikk
Drill i hvordan de ansatte skal oppføre seg under ran
Koordinert bevegelse til musikk der en svinger en stav i takt med musikken; jamfør drilljente, drillkorps og drillstav
Konkurrere i drill
Drive med drill
Som etterledd i ord som:
korpsdrill, sportsdrill
Innøving eller framvisning av rutinemessige militære ferdigheter; eksersis
Troppen trener på drill og marsjering
En oppvisning som viser vanlig drill på 1800-tallet
Gå til ordforklaring for "drill"
drillskip
SUBSTANTIV
Av drill
skip til oljeboring
Gå til ordforklaring for "drillskip"
nynorskordboka
drill
SUBSTANTIV
Frå engelsk ‘smal fòr’
Smal, opphøgd jordrygg til å så eller plante i
drill
SUBSTANTIV
Handreiskap til boring av mindre hol; drillbor
Elektrisk drill
I fjor fekk eg ny drill til jul
drill
SUBSTANTIV
I nyare tyding frå engelsk, opphavleg frå nederlandsk; same opphav som drill
Mekanisk innøving av fast teknikk, kunnskap eller rutine; pugg, terping
Drill i kasusbøying av tyske substantiv
Koordinert rørsle til musikk der ein svingar ein stav i takt med musikken; jamfør drilljente, drillkorps og drillstav
Mange assosierer drill med barnetoga på nasjonaldagen
Som etterledd i ord som:
korpsdrill, sportsdrill
Innøving eller framvising av rutinemessige militære ferdigheiter; eksersis
Trene på drill og marsjering
Framsyninga bestod av musikk, dans og militær drill
drillstav
SUBSTANTIV
Stav ein bruker i drill
Miste drillstaven på bakken