bokmålsordboka
varsler
SUBSTANTIV
Aggressiv spurvefugl som lever av insekter, fugler og små pattedyr, av familien Laniidae
Person som melder fra om ulovlige eller kritikkverdige forhold
varsel
SUBSTANTIV
Av vare
frist; underretning, beskjed gitt på forhånd
Værvarsel
Få varsel om oppsigelse
Torpedere uten varsel
Møte opp på kort varsel
tegn, forvarsel, omen
Ta noe som et godt varsel
Ta varsel av
Ta noe som et tegn (på noe i framtiden)
varsle
VERB
Av varsel
Gi beskjed (til)
Varsle politiet
Hunden varsler
Varsle med lyssignal
Gi beskjed om
Varsle streik
Være tegn på, bære bud om; spå
Det er varslet kuling
Uglens skrik varsler ulykke
nynorskordboka
varslar
SUBSTANTIV
I tyding 2 etter engelsk whistle-blower eigenleg ‘fløyteblåsar’; av varsle
Liten til mellomstor sporvefugl med høgt, sterkt nebb; Laniidae
Person som varslar om ulovlege eller kritikkverdige tilhøve
varsle
VERB
Av varsel
Gje melding til
Varsle politiet
Hunden varslar
Varsle med lyssignal
Gje melding om
Varsle streik frå måndag
spå; vere teikn på
Det er varsla kuling
Feigdarfuglen varslar død