bokmålsordboka
vånd
SUBSTANTIV
Trolig beslektet med vinde
vånd
SUBSTANTIV
Norrønt vǫndr; av vinde
Tynn, bøyelig stengel, kvist, kjepp eller lignende
vånde
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt vandi ‘vanskelighet’
Foreldet: sterk engstelse, sorg, kval
Jamre i vånde
Livets ve og vånde
nynorskordboka
vanden
ADJEKTIV
Sjå vand
vande
SUBSTANTIV
Norrønt vandi
Det å vere vand; vanske; problem
Det er ingen vande
Kome i vande
vånd
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med vinde
vånd
SUBSTANTIV
Norrønt vǫndr; av vinde
Lita stong, grann kjepp, tein
Tynt trestykke, trespildre