bokmålsordboka
utskudd, utskott
SUBSTANTIV
Noe som er skutt ut eller vraket
utskudd
SUBSTANTIV
Jamfør utskudd egentlig ‘noe som er vraket eller skutt ut’
Kriminell eller asosial person, pøbel, pakk
utskuddsvare, utskottsvare
SUBSTANTIV
nynorskordboka
utskot, utskott
SUBSTANTIV
Av skyte; tyding 2–3 etter tysk
Framstikkande del av noko; mellom anna: takskjegg; framspring på hus; utbygg, sval, skjul
Noko som er vraka; ubrukande sortering
Kriminell eller asosial person; slyngel, pakk, ramp
utskotsvare, utskottsvare
SUBSTANTIV