bokmålsordboka
sval
SUBSTANTIV
Norrønt svalar flertall
Gang, utbygg på siden av eller rundt (eldre) hus
sval
ADJEKTIV
Norrønt svalr
(behagelig) kjølig
Det blir svalere mot kvelden
På fjellet var det svalt og godt
svale
SUBSTANTIV
Norrønt svala
Spurvefugl av familien Hirundinidae
Låvesvale, sandsvale, taksvale
En svale gjør ingen sommer (at noe forekommer en enkelt gang er ikke nok til å skape en forandring (i positiv retning))
svalereir, svalerede
SUBSTANTIV
Reir bygd av svale
Spiselig svalereir (reiret til salangansvalen i Øst-Asia)
nynorskordboka
sval
SUBSTANTIV
Norrønt svalar fleirtal; samanheng med svill
Gang, utbygg (helst av bord) på sida av eller rundt (eldre) hus
sval
ADJEKTIV
Norrønt svalr
Litt kald; (velgjerande) kjølen
Ein sval og god kjellar
Svale vindar
Det blir svalare mot kvelden
svale
SUBSTANTIV
Norrønt svala
I fleirtal: familie i ordenen sporvefuglar; Hirundinidae
Fugl i svalefamilien
Låvesvale
Sandsvale
Taksvale
Ei svale gjer ingen sommar (eit einskilt varsel er ikkje nok til å endre noko (i rett lei))
svale
SUBSTANTIV
Av sval
Svalt luftdrag; kjøling