wordify
bokmålsordboka
svill
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt syll; samme opprinnelse som sville
Horisontal planke eller boks i underkant eller overkant av en trevegg
Grunnsvill, toppsvill
sville
SUBSTANTIV
Jamfør tysk Schwelle ‘bjelke’ og svill
Underlag for skinner
Jernbanesville
nynorskordboka
svill
SUBSTANTIV
Mellomnorsk svill f, norrønt syll
Vassrett bjelke, planke i underkant eller overkant av ein trevegg
Botnsvill
Toppsvill
dørstokk
sville
sville
SUBSTANTIV
Kanskje tysk Schwelle ‘bjelke’; same opphav som svill
Tverrliggjande underlag for skjener
Svillene kan vere av impregnert furu, av betong eller av jern
Svill
svillmur
SUBSTANTIV
Underlag av stein; grunnmur
svillstokk
SUBSTANTIV
Svill