wordify
bokmålsordboka
tøvete, tøvet
ADJEKTIV
tullete, tullet, tøysete, tøyset
En tøvete påstand
tøv
SUBSTANTIV
Av tøve
Sludder, tull, tøys, vrøvl, dum feiltakelse
Prate tøv og tull
tøve
VERB
Norrønt þǿfa ‘stride, slite’
Tulle, tøyse, vrøvle, røre, ta feil
Nei, nå tøver du (bare)
nynorskordboka
tøvete
ADJEKTIV
tøven; tåpeleg
Ei tøvete utsegn
tøv
SUBSTANTIV
Av tøve
tull, tøys, sludder, usanning; toskete påfunn
Utsegna er (det reine) tøv
Prate berre tøv og tull
Slutt med dette tøvet!
Det er aldri noko tøv med henne