wordify
bokmålsordboka
trykker
SUBSTANTIV
Person som arbeider med å trykke bøker, aviser eller lignende i et trykkeri
trykkeri
SUBSTANTIV
(del av) bedrift der det trykkes aviser, bøker eller lignende
trykk
SUBSTANTIV
Av trykke
Støt, hard medfart (ofte uttalt trøkk)
Få en trykk midt i fjeset
Livet kan gi en mange trykk(er)
trykk
SUBSTANTIV
Etter tysk Druck
Det å trykke
Boka gikk i trykken før jul
nynorskordboka
trykkert
SUBSTANTIV
dørhandtak
Dørtrykkert
trykkjeri, trykkeri
SUBSTANTIV
Verksemd eller avdeling der dei trykkjer aviser, bøker eller liknande; prenteverk
trykkje, trykke
VERB
Jamfør gammalsvensk þrykkja, tyding 3 etter tysk drucken; samanheng med true
presse, klemme, støyte, skuve
Trykke inn ruta
Trykke på knappen
Skoen trykker
Truge med å trykke ein flat
Trykke noko i hop, saman
Trykke handa til ein (ta ein i handa)
Trykke seg inn til nokon
Det trykker for brystet
Trykke til seg
òg: gjere seg svært til vens med (nokon), skamrose (noko)
Trykke på
Følgje tett på (og skyve, til dømes i ein kø)
Trykke til
Støyte, slå (nokon)
Kue, halde nede
Framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med handpresse eller spesiell maskin; prente
Trykke bokstavar, bilete, bøker, aviser
Trykte typar
Trykke mønster på stoff