wordify
bokmålsordboka
trutne
VERB
Norrønt þrútna, av truten
Svulme, svelle, hovne opp
Fingeren, byllen har trutnet
Om (båt og lignende av) treverk: svelle, bli tett
Båten lakk som en sil før den trutnet
truten
ADJEKTIV
Norrønt þrútinn
hoven, oppsvulmet
nynorskordboka
trutne
SUBSTANTIV
Av truten
trute, trote
trutne
VERB
Av truten
Bli troten; få trote, svelle opp, hovne, verke
Fingeren, byllen har trutna (opp)
Om (båt, kar og liknande av) treverk: svelle ut eller bli tett av væte
Den gisne stampen har trutna etter han vart sett i vatn
Døra har trutna så, ho går ikkje att
truten
ADJEKTIV
Norrønt þrútinn; eigenleg perfektum partisipp; i avlydshøve til I troten
troten, oppsvulma, hoven
Ein truten finger
Vere truten i ansiktet av tannverk
Som har trutna, svolle, tetna
Døra er så truten
I overført tyding: oppblåsen, storlåten, svulstig
sinna, arg