wordify
bokmålsordboka
truten
ADJEKTIV
Norrønt þrútinn
hoven, oppsvulmet
nynorskordboka
trute
SUBSTANTIV
Nylaga etter truten
trote, opphovning
truten
ADJEKTIV
Norrønt þrútinn; eigenleg perfektum partisipp; i avlydshøve til I troten
troten, oppsvulma, hoven
Ein truten finger
Vere truten i ansiktet av tannverk
Som har trutna, svolle, tetna
Døra er så truten
I overført tyding: oppblåsen, storlåten, svulstig
sinna, arg