wordify
bokmålsordboka
truten
ADJEKTIV
Norrønt þrútinn
hoven, oppsvulmet
trut
SUBSTANTIV
Norrønt þrútr
munn
Et kyss midt på truten
Sette trut
Lage trutmunn
nynorskordboka
truten
ADJEKTIV
Norrønt þrútinn; eigenleg perfektum partisipp; i avlydshøve til I troten
troten, oppsvulma, hoven
Ein truten finger
Vere truten i ansiktet av tannverk
Som har trutna, svolle, tetna
Døra er så truten
I overført tyding: oppblåsen, storlåten, svulstig
sinna, arg
trut
SUBSTANTIV
Norrønt þrútr
(spiss, framståande) munn
Kysse ein midt på truten
Tørke seg om truten
Gjere, lage, setje trut (lage trutmunn)
trute
SUBSTANTIV
Nylaga etter truten
trote, opphovning