bokmålsordboka
troll
SUBSTANTIV
Norrønt troll, kanskje samme opprinnelse som middelhøytysk trolig(le) ‘uhyre, spøkelse’; jamfør trylle
I folketroen: stygt, sterkt og som regel farlig, men dumt og godtroende menneskelignende vesen som bor i skog eller berg
Sterk som trollet
Lekefigur som forestiller troll (1)
Troll i eske
Figur som spretter opp av en eske når lokket åpnes
Som troll av eske
Plutselig, overraskende
Stygg, ekkel, slem eller farlig person (eller dyr)
Et troll av en kjerring
Han er et ordentlig troll
I sammensetninger som:
Korstroll, rumpetroll
trollskap, trylling
Det kan gå troll i ord (et utsagn kan bli til virkelighet (nettopp fordi det er sagt))
trollbær
SUBSTANTIV
Halvmeterhøy plante i soleiefamilien med hvite blomster og svarte, giftige bær, Actaea spicata
Bær av trollbær (1)
trolldom
SUBSTANTIV
Norrønt trolldómr
Overnaturlig evne eller kraft
øve trolldom
Overnaturlig tilstand, besettelse
Fri, løse en av, fra trolldommen
trolldomskunst
SUBSTANTIV
nynorskordboka
troll
SUBSTANTIV
Norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol(le) ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylle
I folketrua: stort (eller sjeldan lite), stygt, sterkt og farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen eller berget
Bergtroll
Skogtroll
Tru på tussar og troll
Leikefigur som førestiller troll (1)
(kome, dukke opp) som troll av eske (brått, overraskande)
Troll i eske
Figur som sprett opp når loket blir teke av
Vond, slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning (menneske eller dyr)
Han er eit troll å ha som sjef
Ha eit troll til kjerring
Eit troll til hest
Farleg eller oftare ekkelt dyr; såleis: rovdyr, særleg ulv; blekksprut; orm; (lite) leddyr, bille, kongro, kryp, uty, makk (i sår), mellom anna brukt kollektivt:
Det er mykje troll i graset
Krosstroll
Rumpetroll
Skorpetroll
Sjukdom eller plage (særleg slike som etter folketrua var påsette med trolldom); såleis: brå gikt, lumbago, revmatisme; trommesjuke, kolikk, forstopping; verk, byll, svoll
Skade nokon med troll
Det gjekk troll i ord (utsegna vart røyndom (sjølv om ho berre var tenkt som spøk))
Brukt i forsterkande uttrykk og eidar, ofte med adverbial funksjon:
Det var troll til heldig kar
Troll til plage
Troll til greier
Han er troll så sterk
I bunden form eintal med hankjønnsending: søren, pokker
Kva trollen er dette?
Det var som trollen!
Trollen klype!
trollar
SUBSTANTIV
trollmann; tryllar
trollauga, trollauge
SUBSTANTIV
Auge på troll
Lampe (på radiomottakar eller liknande) som lyser når søkjaren er rett innstilt