wordify
bokmålsordboka
orm
SUBSTANTIV
Norrønt ormr
Langstrakt skjellkrypdyr av underordenen Serpentes, slange
Buorm, hoggorm
Særlig om hoggorm:
Vri seg som en orm
Det er mye orm i marka
Slangelignende dyr av krypdyrordenen øgler
Stålorm
Langstrakt virvelløst dyr av rekken Vermes
Innvollsorm
Flatorm, leddorm, rundorm
Larve av visse insekter, mark
Kålorm
I edb; jamfør dataorm
ormebøle
SUBSTANTIV
ormebol
ormebitt
SUBSTANTIV
ormeblikk
SUBSTANTIV
Stivt, hypnotiserende blikk
nynorskordboka
orm
SUBSTANTIV
Norrønt ormr, samanheng med latin vermis; eigenleg ‘noko som vender seg’
Langstrekt, skjelkledd dyr av krypdyrordenen Serpentes; slange
Buorm
Hoggorm
Gå seg på orm (oftast: hoggorm)
Vri seg som ein orm
Slangeliknande dyr av krypdyrordenen øgler
Stålorm
makk
Larve av visse insekt
ormebit
SUBSTANTIV
bit som ein orm har laga
ormebol, ormebøle
SUBSTANTIV
Bol, reir der orm held til
Ormar i eit ormebol (1)