wordify
bokmålsordboka
mark, makk
SUBSTANTIV
Norrønt maðkr
Virvelløst, ormlignende dyr, orm; tidligere betegnelse for dyr av rekkene flatmark, leddmark og rundmark
Ha mark i magen
Vri seg som en mark
Børstemark, innvollsmark
meitemakk
Fiske med mark
Insektlarve som ligner på mark
Det er mark i eplet
makkabeer
SUBSTANTIV
Etter Judas Makkabeus i de apokryfe Makkabeerbøkene i Det gamle testamente
Medlem av en jødisk preste- og fyrsteslekt
makker
SUBSTANTIV
Fra nederlandsk
Særlig i kortspill: medspiller
Ha (en) fast makker
makko
SUBSTANTIV
Fra egyptisk
Egyptisk bomull
Underklær av makko (1)
nynorskordboka
makk, mark
SUBSTANTIV
Norrønt maðkr
Eldre nemning på dyr av rekkjene flatmakk, leddmakk og rundmakk; virvellaust, langstrekt, ormeliknande dyr; orm
Bendelmakk
Børstemakk
Innvolsmakk
Meitemakk
Vri seg som ein makk
Ha makk i magen
meitemakk
Fiske med makk
Insektlarve som liknar på makk (1)
Det er makk i eplet
makkabear
SUBSTANTIV
Etter namnet Judas Makkabeus, ein hovudperson i dei apokryfe makkabearbøkene i Det gamle testamentet
Medlem av ei jødisk preste- og fyrsteslekt
makkefluge, markefluge
SUBSTANTIV
Av makk
(spy)fluge som legg egg i mat, særleg i fisk på hjell
makkemjøl, markemjøl
SUBSTANTIV
Støv, pulver av treverk som er sundgnege av insektlarver