wordify
bokmålsordboka
trylle
VERB
Norrønt trylla, av troll
Gjøre tryllekunster, gjøre trikk
Hun lærte meg å trylle med kort
Foreta magiske handlinger, trolle; særlig i overført betydning:
Trylle fram de lekreste retter
trylledrikk
SUBSTANTIV
Magisk drikk som forandrer en
trylleformular
SUBSTANTIV
tryllekunst
SUBSTANTIV
Kunststykke som er ugjennomskuelig for uinnvidde; triks
nynorskordboka
trylle
VERB
Norr. trylla ‘fortrolle’; av troll
forgjere, forhekse; dåre, fortrylle, hugta
Trylle hugen på ein
Den fagre naturen tryller meg heilt
Bli ståande reint (som) trylt
Drive magi, trolle, mane
Trylle fram
Skaffe (noko) på ein mirakuløs (god) måte
Gjere tryllekunstar, trikse
Lære å trylle med kort
tryllemiddel
SUBSTANTIV
Middel til å trylle med; metode som skal gjere underverk
Det finst ikkje noko tryllemiddel mot dette
trylleord
SUBSTANTIV
trylleformular
tryllemakt
SUBSTANTIV
Evne til å trylle (særleg 1)