wordify
bokmålsordboka
dåre
SUBSTANTIV
Norrønt dári, trolig fra lavtysk
Enfoldig, uforstandig person; tosk, tåpe
Te seg som en dåre
En dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare
dåre
VERB
Norrønt dára, trolig fra lavtysk; beslektet med dåre
bedåre, fortrylle, tiltrekke
Han dåret mange kvinner
Brukt som adjektiv
Dårende røst
Et dårende øyekast
Lokke på avveier; forføre
Dåre noen med fagre løfter
dårehus
SUBSTANTIV
Av dåre
Foreldet og nedsettende betegnelse for institusjon for psykisk syke
dårekiste
SUBSTANTIV
Etter lavtysk dorenkiste ‘celle for sinnssyke’
Om eldre forhold: hus eller rom der mennesker med psykisk sykdom ble holdt innesperret
nynorskordboka
dåre
SUBSTANTIV
Norrønt dári, truleg frå lågtysk
Naiv og dum person; tosk, tåpe
Te seg som ein dåre
dåre
VERB
Norrønt dára, truleg frå lågtysk; samanheng med dåre
hugta, hugtake, fortrylle
Han dåra henne
Brukt som adjektiv
Dårande røyst
Smilet hennar var dårande
Lokke på avvegar; bedra, bedrage
Ho let seg dåre av løfta
dårehus
SUBSTANTIV
Av dåre
Forelda og nedsetjande nemning for institusjon for psykisk sjuke
dårekiste
SUBSTANTIV
Etter lågtysk dorenkiste ‘celle for sinnssjuke’
Om eldre forhold: hus eller rom der menneske med psykisk sjukdom vart sperra inne