bokmålsordboka
treffer
SUBSTANTIV
Noe, for eksempel skudd, som rammer målet
Skytteren oppnådde et par treffere
Fulltreffer
treffe
VERB
Ty. treffen; sm_o_s drepe
Møte, finne, få kontakt med
De traff hverandre i utlandet
Vi traff dem ikke hjemme
Hun er vanskelig å treffe i kontortiden
På loppemarkedet kan en treffe på ganske verdifulle ting
Føle seg truffet (ta innover seg)
Treffe spikeren på hodet (se spiker)
Han ble truffet av en kule
Treffe blinken
Hende tilfeldig el uventet, inntreffe, også refl:
Det traff seg slik at det ble uvær på fjellet
Treffe et valg
nynorskordboka
treffe
VERB
Tysk treffen; same opphav som drepe
Kome i samband med; finne, møte
Treffe kvarandre i utlandet
Ho trefte dei ikkje heime
Ho er vanskeleg å treffe i kontortida
Han trefte på mykje rart under oppryddinga
Nå, finne målet; råke
Treffe midt i blinken
Snøballen trefte glasruta
Soldaten var treft
Hende tilfeldig eller uventa; bere til; høve
Det trefte seg slik at dei fekk reise i lag