bokmålsordboka
trakker
SUBSTANTIV
tråkk
SUBSTANTIV
Norrønt traðkr m og traðk nøytrum; beslektet med tre; trø og trå og trå
Hardtrampet (gards)plass
tråkker
SUBSTANTIV
Person som tråkker
Druetråkker
trakke
VERB
nynorskordboka
tråkk
SUBSTANTIV
Samanheng med trakk; tre; trø; trø og trå
Stad der det er trakka mykje
Gardsplass, tun (nærmast trammen)
Gå ut på tråkka