wordify
bokmålsordboka
tipper
SUBSTANTIV
Person som tipper
tipperekke
SUBSTANTIV
rekke av tippetegn på en tippekupong
tipperesultat
SUBSTANTIV
Riktig tippetegn på tippekupongen
Høre tipperesultatene i radioen
tipp
SUBSTANTIV
Beslektet med tapp
Ytterste del, spiss, særlig av legemsdel
Haketipp, haletipp, nesetipp
nynorskordboka
tippar
SUBSTANTIV
Person som plar tippe
tipp
SUBSTANTIV
Samanheng med tapp og topp
Ytste del, spiss (på kroppsdel)
Haketipp
Haletipp
Nasetipp
tipp
SUBSTANTIV
Av tippe
Lasteplan som kan stillast skrått
Fylling (der noko blir tippa)
Hiv det på tippen
tippe
VERB
Av tipp
Stikke fram, syne seg som ein smal ende
Drype tidt, renne (til dømes av våte klede); jamfør tiple