wordify
bokmålsordboka
time
SUBSTANTIV
Norrønt tími ‘tid, gang’
Tidsavsnitt på 60 minutter
Gå ut en times tid (ca. en time)
Tjene 300 kr (i) timen
Fartsgrensen er 50 km i timen
åtte timers (arbeids)dag
Klokketime
De små timer
Timene etter midnatt
Undervisningsperiode, oftest på 40 eller 45 minutter
Norsktime, spilletime
Bråke i timen
(mer eller mindre) ubestemt tidsrom, stund
Jeg trodde min siste time var kommet
I uttrykket
I ellevte time
(etter Matt 20,6–16) i siste liten
På timen
øyeblikkelig, på (flyende) flekken
Avtale om tidfestet stund til å utføre tjeneste
Få, bestille time hos frisøren
Jeg har time hos legen kl. 2
nynorskordboka
timen
ADJEKTIV
Av time
gjerrig, knipen
timen er komen
Tida (då noko avgjerande hender) er inne; Sjå: time
tim
SUBSTANTIV
Av timje
timd
time
SUBSTANTIV
Norrønt tími ‘tid, gong’
Tidseining lik 1/24 av eit døgn
Det er 60 minutt i ein time
åtte timars arbeidsdag
Fartsgrensa er 50 km i timen
Tene, ha, få 95 kr (i) timen
Ein times tid
Om lag ein klokketime
Arbeide, vere borte ein times tid
Som etterledd i:
kilowatt-time, kilowattime, klokketime
Undervisningsperiode, oftast på 40 eller 45 minutt
Få fri siste timen
Som etterledd i:
norsktime, skuletime, skoletime, speletime, undervisningstime, undervisingstime
tid, tidspunkt, tidsrom, stund
I ellevte timen ((etter Matt 20,6–16) el. nyare:)
Timen er komen
Tida (då noko avgjerande hender) er inne
På timen
Straks
I tolvte timen
I siste liten, svært seint
Som etterledd i:
nattetime, skreddartime
Avtale om tidfest stund til å utføre teneste
Få, tinge time hos frisøren
Eg har time hos legen kl. to