wordify
bokmålsordboka
gjerrig
ADJEKTIV
Beslektet med begjære; gjerne og gir
Sparsommelig, påholden
Ikke vær så gjerrig
Være så gjerrig at en ikke unner seg noe
Begjærlig, grådig; jamfør hevngjerrig
gjerrigknark
SUBSTANTIV
Jamfør knark
Gjerrig person; gnier
gjerrighet
SUBSTANTIV
Det å være gjerrig
nynorskordboka
gjerrig
ADJEKTIV
Samanheng med gir; gjer og gjerne
Sparsam, påhalden, gniken, knipen
Vere så gjerrig at ein ikkje unner seg noko
Vere gjerrig på maten
Grisk, lysten, fys
Som etterledd i ord som:
hemngjerrig
Trottig, strevsam
Vere gjerrig i arbeidet
Vere gjerrig til å halde på
gjerrigknark
SUBSTANTIV
Jamfør knark
Gjerrig person; gniar
gjerrigskap
SUBSTANTIV
Det å vere gjerrig