bokmålsordboka
knark
SUBSTANTIV
Eldre (gretten) mann; jamfør gjerrigknark
knark
SUBSTANTIV
Fra svensk , opprinnelig ‘sup som river i halsen’
knarker
SUBSTANTIV
Person som bruker narkotika
knarke
VERB
Fra svensk , opprinnelig knirke; jamfør knark
Bruke narkotika
nynorskordboka
knark
SUBSTANTIV
Eldre (gretten) kar; jamfør gjerrigknark
knark
SUBSTANTIV
Frå svensk , opphavleg ‘sup som riv i halsen’
knarkar
SUBSTANTIV
Person som bruker narkotika; stoffbrukar
knarke
VERB
Frå svensk , opphavleg knirke; jamfør knark
Bruke narkotika