bokmålsordboka
timetall
SUBSTANTIV
Antall timer
time, taime
VERB
Av engelsk time ‘tid’
Sette opp en tidsplan for hvordan et arrangement eller lignende skal avvikles
Besøket var godt timet
nynorskordboka
timd
SUBSTANTIV
Av timje
Få, ha timda av (kunne sjå)
Ei timd av gult i det kvite
Ho har ei timd av farsfolket
time
VERB
Norrønt tíma, samanheng med I time
Få seg til, gidde, idast
Ho timde ikkje gjere noko
Unne (seg), ha råd til
Han timde ikkje ete
Plage, gnage, tære, gå inn på
Kva er det som timer deg?
time
VERB
Kanskje omlaga av kime; etter time
timje
VERB
Kanskje opphavleg ‘føye saman’, samanheng med tømmer
Sjå, ane langt borte, skimte
Vi kom så langt ut at vi timde ikkje landet