wordify
bokmålsordboka
temmer
SUBSTANTIV
Oftest i sammensetninger: person som temmer (ville) dyr
Dyretemmer, løvetemmer, slangetemmer
temme
VERB
Norrønt temja, av tam
Gjøre lydig, dressere
Temme en unghest
Gjøre tam
styre, tøyle
Temme sine lyster, sitt sinn
nynorskordboka
temme
VERB
Norrønt temja; av tam
temje; dressere
Temme ein unghest
styre, tøyme
Temme sinnet sitt
øve, trene
Temme seg opp