wordify
bokmålsordboka
tøyle
SUBSTANTIV
Norrønt tygill ‘band, reim, snøre’; beslektet med tøye
Reim (festet til bisselet) til å styre (hest) med
Bli holdt stramt i tøylene
Bli behandlet strengt, få lite frihet
Gi noen frie tøyler
Uinnskrenket handlefrihet
Ta tøylene
Overta styringen, ta makten
tøyle
VERB
Styre (med tøylene), beherske, ha kontroll over
Tøyle sine lidenskaper
tøylesløs
ADJEKTIV
løssluppen, laussluppen, ubehersket
Være fullstendig tøylesløs i sine utsvevelser
nynorskordboka
taum
SUBSTANTIV
Norrønt taumr
Snor, snøre
Fortaum
Band, snor som ein styrer eit trekkdyr med
Gje, få taum (òg overf: gje, få råderom)
Halde i taumane
òg overf: styre, bestemme
Gje frie taumar
La (nokon) få handlefridom
Stramme taumane
òg overf: gje mindre spelerom
taumbukt
SUBSTANTIV
Bukt på taumane
Gje hesten (eit rapp) av taumbukta
taumkøyre
VERB
Halde styr på, age
Han fekk taumkøyrt seg