bokmålsordboka
stum
ADJEKTIV
Lavtysk; beslektet med stamme
Som ikke kan eller vil snakke
De fikk se stumme tale, vanføre bli friske (Matt 15,31)
Være stum som en østers
Bli helt stum av forbauselse
Radioen ble stum
Uten ord
En stum hilsen
I blikket lå det en stum bønn
Stum sorg, fortvilelse
Som ikke uttales
‘t’ er stum i ‘det’
stumpnese
SUBSTANTIV
Kort, butt oppstoppernese
stump
SUBSTANTIV
Norrønt stumpr, fra tysk, lavtysk; jamfør stomp
bit, stykke av noe, stubb
Taustump, sigarettstump, gatestump
Gå i stumper og stykker
Undre mersseil
Gå på stumpene
Røyne hardt på
Redde stumpene
Også: redde siste rest
Få ris på stumpen
Brukt som kjælenavn, særlig om barn:
Kom hit da, stumpen
stumtjener
SUBSTANTIV
Av stum
Lite bord til å sette noe fra seg på
Stativ til å henge yttertøy på
nynorskordboka
stum
ADJEKTIV
Lågtysk; samanheng med stamme
Som ikkje kan eller vil snakke
Vere fødd stum
Stum som ein østers (heilt tagal, uvillig til å snakke)
Bli stum av undring
Radioen vart stum
Utan ord
Det låg ei stum bøn i auga hennar
Stum sorg
Som ikkje blir uttalt
T er stum i pronomenet «det»
stumpeski
SUBSTANTIV
Avsaga treski; stutte ski av plast; miniski
stumtenar
SUBSTANTIV
Av stum
Stativ til å hengje ytterklede på
Lite bord til å setje noko frå seg på
stump
SUBSTANTIV
Norrønt stumpr, frå lågtysk, tysk
Stykke av noko; bit, stubb
Gatestump
Sigarettstump
Taustump
Stumpar og stykke
Undre merssegl
Redde stumpane
òg: redde det vesle som enno kan reddast
Gå på stumpane
Røyne hardt på
(bak)ende
Få ris på stumpen
(sur)brød
Ete stump med sirup på