bokmålsordboka
stubb
SUBSTANTIV
Norrønt stubbr, av stuv
Stump, rest som står igjen av noe
Halmstubb, hårstubb, skjeggstubb, tannstubb
Rubb og stubb (se rubb)
Kort stykke, bit
Det er bare en liten stubb å gå
Lese en stubb
Kort historie eller vise
Fortelle et par morsomme stubber
Synge en stubb
stubbdrift
SUBSTANTIV
Form for linefiske der linene settes i korte parallelle stubber; til forskjell fra haling
stubbe
SUBSTANTIV
Norrønt stubbi
Gjenstående del av felt tre, stuv
Traktoren frakter tømmeret direkte fra stubben til foredlingsstedet
Sitte på en stubbe
Fiskeredskap satt sammen av 10–20 liner
Stubbene kan være på en 20 000–25 000 kroker
stubbebryter
SUBSTANTIV
Trefotet kran med håndvinsj til å dra opp stubber og røtter med
nynorskordboka
stubb
SUBSTANTIV
Norrønt stubbr; av stuv
Stump, rest som står att av noko
Halmstubb
Hårstubb
Skjeggstubb
Taustubb
Stubb og strå
Rubb og stubb (sjå rubb)
Stutt stykke, bit
Det er berre ein liten stubb å gå
Lese ein stubb
Stutt forteljing, soge; rispe
Fortelje eit par gode stubbar
Syngje ein stubb
stubbe
SUBSTANTIV
Norrønt stubbi
Attståande del etter eit tre som er felt; stuv
Sitje på ein stubbe
Stubb
Fiskereiskap sett saman av 10–20 liner
Stubbane kan vere på om lag 25 000 krok
stubbebrytar
SUBSTANTIV
Kran med tre (eller fire) føter og med handvinsj til å dra opp stubbar og røter med
stubbegolv
SUBSTANTIV
Golv innfelt mellom golvbjelkar (til å leggje isolasjon på)