wordify
bokmålsordboka
strange
SUBSTANTIV
Av norrønt strangr ‘stiv, spent’
Tynn trestamme uten topp og grener
Sage opp noen stranger
Bjørkestrange
nynorskordboka
strange
SUBSTANTIV
Norrønt strangaviðr; av strang
Tynn trestamme utan topp og greiner
Bjørkestrange
Sage opp nokre strangar til ved
strang
ADJEKTIV
Norrønt strangr; same opphav som streng
ram, skarp, sterk
Det var slik strang smak på sausen