wordify
bokmålsordboka
strange
SUBSTANTIV
Av norrønt strangr ‘stiv, spent’
Tynn trestamme uten topp og grener
Sage opp noen stranger
Bjørkestrange
strangulasjon
SUBSTANTIV
Fra latin; se strangulere
kvelning
strangulere
VERB
Fra latin, av gresk strangale ‘reip’
Kvele (ved utvendig trykk på halsen)
nynorskordboka
strang
ADJEKTIV
Norrønt strangr; same opphav som streng
ram, skarp, sterk
Det var slik strang smak på sausen
strange
SUBSTANTIV
Norrønt strangaviðr; av strang
Tynn trestamme utan topp og greiner
Bjørkestrange
Sage opp nokre strangar til ved
strangle
SUBSTANTIV
Av strange
Langt, tynt tre
strangle
SUBSTANTIV
Av strange
Lang, tynn stong
Lang, tynn skapnad eller ting