wordify
bokmålsordboka
stopp
SUBSTANTIV
Det å stoppe
Materiale til å stoppe med
Stoler uten stopp og puter
stopp
SUBSTANTIV
Det å stoppe, stans, opphold
Arbeide uten stopp
Plutselig var det stopp
Lønnsstopp, prisstopp
Si stopp
Protestere, si fra (at de ikke vil mer)
Lønnsstopp, prisstopp
Plutselig var det stopp
Arbeide uten stopp
stoppested
Buss-stopp
stoppegarn
SUBSTANTIV
Garn til å stoppe med
stoppeklokke
SUBSTANTIV
Klokke som en kan sette i gang, stoppe og nullstille med et trykk, særlig brukt ved idrettskonkurranser og vitenskapelige eksperimenter
nynorskordboka
stoppar
SUBSTANTIV
Noko som stoppar noko; bom, stengsel
Dørstoppar
Setje ein stoppar for
Hindre, stogge (noko)
I ballspel: forsvarsspelar
Midtstoppar
Spele stoppar
stopp
SUBSTANTIV
Det å stoppe
Materiale til å stoppe med
Stolar utan stopp og puter
stopp
SUBSTANTIV
Det å stoppe, stans, stogg; opphald
Lønsstopp
Motorstopp
Arbeide utan stopp
Brått var det stopp
Det at noko er slutt
Med dette får vi seie stopp (med dette får vi (av)slutte)
Seie stopp
Ikkje vilje meir, protestere
stoppestad
Buss-stopp
stoppe
VERB
Norr. stoppa; frå l.ty.
dytte, fylle; stappe
Stoppe pipa
Fylle med stopp
Stoppe møblar
Stoppe ut fuglar og dyr
Reparere med nål og tråd; bøte
Stoppe strømper