wordify
bokmålsordboka
stirre
VERB
Norrønt stíra
Se (stivt), glo; jamfør nistirre
Hva er det du stirrer så på?
Stirre tankefullt framfor seg
Stirre lengselsfullt etter noe(n)
stirre hen for seg
Stirre (åndsfraværende) ut i lufta; Se: hen
stirre på sin egen navle
Være selvopptatt; Se: navle
stirre seg blind på
Være så oppslukt av noe at en mister evnen til å se det på en annen måte; Se: blind
nynorskordboka
stir
SUBSTANTIV
Det å stire; stirande augelag
Sauestir
Setje stiren i ein
Få stiren på noko
stire
VERB
Norrønt stíra
Sjå stivt og lenge på noko; glane, glo
Stire lengtande etter noko
Stire tankefullt framfor seg
Kva er det du stirer slik på?
stire på sin eigen navle
Vere sjølvoppteken; Sjå: navle
stire seg blind på
Vere så oppteken av noko at ein mister evne til å sjå det på ein annan måte; Sjå: blind